June 29, 2009
Jeg har forsøkt å forstå hvordan boblene er skalert, men selv etter iherdig måling kommer jeg ikke frem til formelen de har brukt. De er i alle fall ikke så verst skalerte — den vanlige feilen med å la verdien være proporsjonal med diameteren er unngått.

Men til gjengjeld gjør de denne ungdomsskolefeilen i stolpediagrammet nederst. Prikken i 1995 peker til litt over 500 butikker, altså en tolvtedel av 2003-nivået. Men volumet av stolpen i 1991 er omtrent 66 piksler, mens volumet av 2003-stolpen er godt over 4800 piksler. Dette oppfatter øyet vårt som en vekst på 4800 / 66 = 7200 %, i sterk motsetning til den faktiske veksten på 1200 %. Spesielt meningsløst er det jo å bruke slike virkemidler når veksten er såpass imponerende.

Denne grafikken er heller ikke laget av Starbucks selv.

Jeg fant den på Sociological Images.

Jeg har forsøkt å forstå hvordan boblene er skalert, men selv etter iherdig måling kommer jeg ikke frem til formelen de har brukt. De er i alle fall ikke så verst skalerte — den vanlige feilen med å la verdien være proporsjonal med diameteren er unngått.

Men til gjengjeld gjør de denne ungdomsskolefeilen i stolpediagrammet nederst. Prikken i 1995 peker til litt over 500 butikker, altså en tolvtedel av 2003-nivået. Men volumet av stolpen i 1991 er omtrent 66 piksler, mens volumet av 2003-stolpen er godt over 4800 piksler. Dette oppfatter øyet vårt som en vekst på 4800 / 66 = 7200 %, i sterk motsetning til den faktiske veksten på 1200 %. Spesielt meningsløst er det jo å bruke slike virkemidler når veksten er såpass imponerende.

Denne grafikken er heller ikke laget av Starbucks selv.

Jeg fant den på Sociological Images.

Comments (View)
June 25, 2009
Utdanningsetaten i Oslo forsøker å beskrive et eller annet ved hjelp av et kakediagram som inneholder så mange nyanser av oransje at det mest av alt minner om et slags monokromt fargehjul.

Denne grafen gjør hovedsaklig fire feil:



Den er et kakediagram, noe som alltid er en feil.

Den feiler på tilstrekkelighetstesten. For å få noe ut av diagrammet må man lese tabellen over kategorier og tallet som står der. Dette er i praksis som å lese en tabell, og diagrammet kunne derfor fint vært erstattet av en tabell.

Den feiler på elementær fargebruk. Bare oransje blir selvsagt fint i en årsrapport der alt annet er oransje, men det er håpløst å skille mellom noe annet enn de to største kategoriene og resten.
Legg også merke til at kategoriene nesten er sortert etter verdi, men at noen har trykt inn en kategori med verdien 1 inn i midten. Den er sannelig ikke lett å finne igjen i diagrammet, ettersom den uansett har marginal fargenyanseforskjell fra de øvrige. Og så er det en rekke kategorier mot slutten som ikke har noen verdi, men det kan jo ikke stemme, for de har jo fått store kakestykker! Og hva skjer egentlig helt nederst? 1700 lærebedrifter? Hvor er kakestykket deres?

Alt i alt en grafus horribilus, en ubrukelig illustrasjon til en ganske kjedelig tabell. Hvis de absolutt trengte en graf til å illustrere disse dataene, ville jeg heller gått for et kart med skolenes plassering (kategorisert i noen færre fargekategorier) eller et plott som viser oss noe annet interessant om forskjellen på disse kategoriene - f.eks. antall lærere per skole.

Utdanningsetaten i Oslo forsøker å beskrive et eller annet ved hjelp av et kakediagram som inneholder så mange nyanser av oransje at det mest av alt minner om et slags monokromt fargehjul.

Denne grafen gjør hovedsaklig fire feil:

  • Den er et kakediagram, noe som alltid er en feil.
  • Den feiler på tilstrekkelighetstesten. For å få noe ut av diagrammet må man lese tabellen over kategorier og tallet som står der. Dette er i praksis som å lese en tabell, og diagrammet kunne derfor fint vært erstattet av en tabell.
  • Den feiler på elementær fargebruk. Bare oransje blir selvsagt fint i en årsrapport der alt annet er oransje, men det er håpløst å skille mellom noe annet enn de to største kategoriene og resten.
  • Legg også merke til at kategoriene nesten er sortert etter verdi, men at noen har trykt inn en kategori med verdien 1 inn i midten. Den er sannelig ikke lett å finne igjen i diagrammet, ettersom den uansett har marginal fargenyanseforskjell fra de øvrige. Og så er det en rekke kategorier mot slutten som ikke har noen verdi, men det kan jo ikke stemme, for de har jo fått store kakestykker! Og hva skjer egentlig helt nederst? 1700 lærebedrifter? Hvor er kakestykket deres?

Alt i alt en grafus horribilus, en ubrukelig illustrasjon til en ganske kjedelig tabell. Hvis de absolutt trengte en graf til å illustrere disse dataene, ville jeg heller gått for et kart med skolenes plassering (kategorisert i noen færre fargekategorier) eller et plott som viser oss noe annet interessant om forskjellen på disse kategoriene - f.eks. antall lærere per skole.

Comments (View)