June 25, 2009
Utdanningsetaten i Oslo forsøker å beskrive et eller annet ved hjelp av et kakediagram som inneholder så mange nyanser av oransje at det mest av alt minner om et slags monokromt fargehjul.

Denne grafen gjør hovedsaklig fire feil:



Den er et kakediagram, noe som alltid er en feil.

Den feiler på tilstrekkelighetstesten. For å få noe ut av diagrammet må man lese tabellen over kategorier og tallet som står der. Dette er i praksis som å lese en tabell, og diagrammet kunne derfor fint vært erstattet av en tabell.

Den feiler på elementær fargebruk. Bare oransje blir selvsagt fint i en årsrapport der alt annet er oransje, men det er håpløst å skille mellom noe annet enn de to største kategoriene og resten.
Legg også merke til at kategoriene nesten er sortert etter verdi, men at noen har trykt inn en kategori med verdien 1 inn i midten. Den er sannelig ikke lett å finne igjen i diagrammet, ettersom den uansett har marginal fargenyanseforskjell fra de øvrige. Og så er det en rekke kategorier mot slutten som ikke har noen verdi, men det kan jo ikke stemme, for de har jo fått store kakestykker! Og hva skjer egentlig helt nederst? 1700 lærebedrifter? Hvor er kakestykket deres?

Alt i alt en grafus horribilus, en ubrukelig illustrasjon til en ganske kjedelig tabell. Hvis de absolutt trengte en graf til å illustrere disse dataene, ville jeg heller gått for et kart med skolenes plassering (kategorisert i noen færre fargekategorier) eller et plott som viser oss noe annet interessant om forskjellen på disse kategoriene - f.eks. antall lærere per skole.

Utdanningsetaten i Oslo forsøker å beskrive et eller annet ved hjelp av et kakediagram som inneholder så mange nyanser av oransje at det mest av alt minner om et slags monokromt fargehjul.

Denne grafen gjør hovedsaklig fire feil:

  • Den er et kakediagram, noe som alltid er en feil.
  • Den feiler på tilstrekkelighetstesten. For å få noe ut av diagrammet må man lese tabellen over kategorier og tallet som står der. Dette er i praksis som å lese en tabell, og diagrammet kunne derfor fint vært erstattet av en tabell.
  • Den feiler på elementær fargebruk. Bare oransje blir selvsagt fint i en årsrapport der alt annet er oransje, men det er håpløst å skille mellom noe annet enn de to største kategoriene og resten.
  • Legg også merke til at kategoriene nesten er sortert etter verdi, men at noen har trykt inn en kategori med verdien 1 inn i midten. Den er sannelig ikke lett å finne igjen i diagrammet, ettersom den uansett har marginal fargenyanseforskjell fra de øvrige. Og så er det en rekke kategorier mot slutten som ikke har noen verdi, men det kan jo ikke stemme, for de har jo fått store kakestykker! Og hva skjer egentlig helt nederst? 1700 lærebedrifter? Hvor er kakestykket deres?

Alt i alt en grafus horribilus, en ubrukelig illustrasjon til en ganske kjedelig tabell. Hvis de absolutt trengte en graf til å illustrere disse dataene, ville jeg heller gått for et kart med skolenes plassering (kategorisert i noen færre fargekategorier) eller et plott som viser oss noe annet interessant om forskjellen på disse kategoriene - f.eks. antall lærere per skole.

Comments (View)
blog comments powered by Disqus